Slaget ved Brustem
| Slaget ved Brustem | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: den andre Liègekrigen | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
| Fyrstbispedømmet Liège | Hertugdømmet Burgund | ||||||
| Kommandanter og ledere | |||||||
| Raes van Heers | Karl I av Burgund | ||||||
| Styrker | |||||||
| Ca. 12 000 | Trolig 25 000 menn. | ||||||
| Tap | |||||||
| Ca. 4 000 falne | Ca. 800 falne | ||||||
Slaget ved Brustem ble utkjempet den 28. oktober 1467 i Brustem, i nærheten av Sint-Truiden (dagens Belgia) mellom hertugdømmet Burgund og fyrstbispedømmet Liège som en del av den andre Liègekrigen.
Opptakt
[rediger | rediger kilde]I 1465 ble den nyutpekte fyrstebispen Louis de Bourbon i den første Liègekrigen beseiret av Filip III av Burgund. Det førte til den ydmykende fredsavtalen i Sint-Truiden. Da Filip III døde i 1467, gjorde folket i Liège opprør mot den forhatte fyrstebispen som måtte flykte fra byen.
Liège gjorde regning med løftet om militær støtte fra kong Ludvig XI av Frankrike, som da var i krig med den nye hertug av Borgund, Karl I den modige. Karl I samlet en hær på rundt 25 000 profesjonelle soldater i Leuven. Den franske kongen gjorde ingenting.
Slaget
[rediger | rediger kilde]Hæren fra Liège var sammensatt av rundt 12 000 sivilister og 500 kavalerister. De var kommandert av Raes van Heers, hans hustru Pentecote d'Arkel og Jean de Wilde, herre av Kessenich.
Raes posisjonerte sine tropper i det myrlendte området mellom Brustem, Sint-Truiden og Ordingen for å slåss. På denne måten forsøkte han å redusere effekten fra Borgunds artilleri. Karl I kom fra retningen Sint-Truiden hvor han hadde etterlatt et par tusen menn igjen, inkludert 500 engelske bueskyttere, for å forhindre innblanding fra byens garnison.
Den 28. oktober beordret Karl I sin fortropp under Adolf av Kleve, herre av Ravenstein, om å angripe. Raes kommanderte sine tropper om å holde posisjonen og vente på forsterkninger, men militsen fra Tongeren gjorde uansett motangrep, og de drev tilbake troppene til Ravenstein. De drepte også et betydelig antall av bueskytterne. Men dette var hva Karl I var forberedt på. Hans andre troppelinje var armert med lange tohåndssverd, ideelt for nærkamp. Frammarsjen til militsen fra Liège stoppet brått opp og vendte om i det som snart ble en flukt. Raes van Heers og den franske representant François Royer, bailiff av Lyon, var blant de første som flyktet fra slagmarken.
Soldatene fra Burgund drept alle de kom over. Liège tapte rundt 4 000 menn og resten av hæren ble kun berget av at kveldsmørket falt på.
Etter kampen
[rediger | rediger kilde]Etter kampen dro Karl I mot Liège og tvang byen til å overgi seg den 12. november. Fyrstebispedømmet ble et protektorat under Burgund ved Guy av Humbercourt. Alle byene i grevskapet Loon ble tvunget til å fjerne sine forsvarsverker.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Smith, Robert Douglas; DeVries, Kelly (2005): The Artillery of the Dukes of Burgundy, 1363-1477, Boydell Press,
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- jean De Wilde (nederlandsk)
- La bataille de Brusthem Arkivert 20. februar 2006 hos Wayback Machine. (fransk)